Ankommer Budapest på tidlig kveld. Sjekker inn på hotellet og finner meg en plass i restauranten for å innta det jeg anser må være det siste "gode" måltidet på noe tid.

Tidlig til sengs for å være best mulig opplagt neste dag.

Er oppe i god tid for å få i meg litt frokost. Har greit med tid da buss nr. 65 som stopper utenfor Hotell Thermal Margitzsiget kun er 5 minutters gange unna. Bussturen tar ca 10 minutter og passerer Margitøya, som den heter på norsk, i hele dens lengde.

Kommer meg av på rett holdeplass og rusler, noe spent, mot det som skal bli min "største opplevelse" av denne karakter noensinne.

 

Som hos de fleste tannleger klarer de ikke å holde tiden helt. Det spiller jo ingen rolle for jeg skal jo ikke hjem før på lørdag!

Etter noe venting kommer Dr. Fürstner József og tar meg med inn.

 

Første inngrep, sette bedøvelse i hele overkjeven – den virket for fullt etter 25 minutter.

 

Så begynte det – ut med 4 tenner. Deriblant en fortann. De var ikke ment å overleve i tillegg til at noen av de var i ferd med å løsne.

Kjente ikke så mye da bedøvelsen var særs effektiv. Det jeg kjente var stor aktivitet med diverse verktøy og ikke minst når det skulle borres i kjevebeinet. Hele skallen vibrerte under deler av behandlingen. Noe ubehagelig var det jo.

Innsetting av implantatene (4 stk) gikk raskt uten noe særlig ubehag – bortsett fra når det var noe som ble banket på plass. Brukte en liten hammer på ca 200 gram og det kjentes virkelig ut som han gjorde en grundig jobb.

Avslutningen denne dagen består i å lukke slimhinnen over tannbeinet /implantatene. Jeg mener det syes ca 20 sting i munnen.

 

Men helt smertefritt var det. Kjenner kun at det meste er numment og at jeg blir sår i munnvikene og sliten i kjeften etter å måtte gape i nærmere to timer.

Får utlevert smertestillende og antibiotika, som det er god bruk for.

Så er det å finne bussen og komme seg tilbake til oppholdsstedet, SAS Radisson.

 

Sent på ettermiddagen er bedøvelsen ute av kroppen og det hele kjennes ganske så ømt. Hovner også opp i ansiktet. Egentlig ganske mye, men det er helt normalt etter en ganske omfattende operasjon. Det verker en del, men det holdes i sjakk med smertestillende.

 

Men mat må en ha og dette ble en ny erfaring med noe færre biteredskaper enn normalt. Har ikke akkurat noe Colgatesmil da en fortann har måttet bøte med livet. Får holde kjeften lukket og la vær og smile, tror jeg. Ikke det at jeg klarer så mye av det heller, med såre munnviker og tørre lepper.

Fant en italiensk restaurant med en tilsynelatende god og omfangsrik meny.

Satset på suppe, noe som fungerte bra, men det å få tygget brødet var en annen sak. Med små biter og god tid ble det meste fortært.

Bestilte også andebryst m/innbakt spinat, men den øvelsen ble i det meste laget og mesteparten ble returnert til kjøkkenet.

Dette var hviledag. Og det kunne trenges.

Fremdeles hoven og øm i de områdene som var behandlet. Fortsetter med smertestillende for å dempe ubehaget og være i stand til å få i meg mat – ikke bare øl og vin! Kan kjenne stingene med tunga, med de plager meg ikke.

Tar meg en bytur og på kvelden blir det en ny runde med tomatsuppe.

 

Ny time, selv om det denne dagen er helligdag i Ungarn.

Fremmøte kl 0900 og denne gangen kommer vi i gang som avtalt uten venting.

Nå er det underkjeven som skal få sitt. Ny runde med bedøvelse med dertil hørende nummenhet i lepper, underkjeve og del tunge.

Klar melding om det her er tre tenner som ikke får leve videre. De må ut.

Dette tar noe tid da det er jeksler som må til pers og de sitter godt. Kjenner noe smerte denne gangen, får gitt beskjed og det settes mer bedøvelse – og takk for det.

Igjen syes det. Ikke riktig så mange sting denne gangen, tror det ble 8.

Til slutt renses de gjenværende biteredskaper med ultralyd – dypt nede i tannhalsene. Dette har jeg prøvd tidligere uten bedøvelse og det frister ikke til gjentagelse. Bedre med en nummen kjeve enn de smertene dette forårsaker.

Som et resultat av det ble 3 tenner mindre nede, og det anbefales det at det settes inn et femte implantat.

Dette kan skje om ca 3 måneder, da området må leges og infeksjonen bringes under kontroll. Implantatet i underkjeven skal danne grunnlaget for en liten bro med 3 tenner til erstatning for de som ikke lenger er der. Så det ser ut til å bli to turer til – en i mai/juni og en etter ytterligere 3 mnd for å sette på plass kroner og broer.

 

Torsdag skal jeg tilbake for å få på plass midlertidige løsninger slik at jeg slipper å spise suppe de neste 6 mnd og kan våge meg på et smil i ny og ne.

 

Dr. Lantos Endre er dagens behandlende tannlege.

I og med at det er visse mangler som både praktisk og estetisk vil plage meg, må det komme på plass midlertidige løsninger som til en viss grad vil gi meg mulighet for å spise og smile.

Det tas avtrykk av begge kjever og hele seansen er over på kun 30 minutter.

Han bekrefter at en midlertidig protese vil være klar neste dag og det avtales tid for tilpassning av denne.

 

Der ligger den, min midlertidige løsning som jeg må bruke i 6 mnd.

Etter noe tilpassning synes den å fylle formålet og jeg forlater Vital Center for denne gang.

Haster tilbake til hotellet da jeg innser at jeg vil rekke å komme hjem denne fredagen. Pakker i en fei, sjekker ut og tar taxi til flyplassen. Rekker akkurat Lufthansa til Frankfurt og videre med SAS til Oslo. Det er selvsagt noe uvant med fremmedlegeme i munnen. Og det vil nok ta noe tid før en venner seg til nye måter å spise på. Å prate går ganske så greit, synes jeg, men andre vil nok høre forskjell på får og nå.

Trøsten er at det kun skal vare i ca 6 mnd og jeg vil kunne være tilbake til "normalen" i god tid før ribbe og skinkesteik.